Passer blockchain-teknologi for din bedrift?

Passer blockchain-teknologi for din bedrift?

Har du fulgt med i de norske mediene de siste månedene så har du garantert fått med deg flere nyheter om blockchain-teknologien, og spesielt Bitcoin. Men er det egentlig det samme? Og kan du bruke det i din bedrift? Her vil vi forklare begrepene og teknologien i enkle termer og kanskje er du den som forandrer teknologien for fremtiden.

Bits, bytes og blockchain

Å si at Bitcoin er det samme som blockchain er som å si at internett er det samme som e-post!

Digitalisering av bedrifter og forretningsmodeller er blitt vår tids største «snakkis», og det hele startet med TCP/IP protokollen som vi i dag kaller internett. Den gang var det ingen, eller svært få som hadde fantasi stor nok til å forestille seg hva internett en dag skulle bli. Det sies at det finnes totalt 3 æraer av internett, ofte referert til som internett 1.0, internett 2.0 og internett 3.0, som i dag ofte blir kalt «the internet of trust». Sistnevnte er der Blockchain gjør sitt inntog i historien.

Blockchain

For å forstå blockchain må vi starte et steg over, og gå et steg dypere. På toppen av teknologi-hierarkiet finner vi Distributed Ledger Technologies (DLT). DLT er en teknologi som gir mulighet for en desentralisert enighet om et datasetts validitet. Blockchain er en av flere slike teknologier, og definitivt den mest kjente. Blockchain er en måte å løse validitets-problemet på ved hjelp av det som kalles hashing algoritmer. Bitcoin er den første offentlige blockchainen som fungerte «i det virkelige liv» og regnes som den første fungerende Blockchain, til tross for at det var flere lovende konsepter allerede på 80-tallet. Bitcoin var den første som løste et velkjent problem som kalles «the double spend problem». For å enklest mulig forklare problemstillingen kan vi sammenligne det med å sende en e-post. Når du sender en e-post med et vedlegg i, så sender du ikke den faktiske filen. Dersom du skulle gjort dette ville det medbrakt at du slettet filen fra din egen datamaskin, noe som er lite hensiktsmessig. Derfor lager datamaskinen din en kopi av vedlegget og sender kopien til mottakeradressen, mens du selv beholder originalen av filen. Tenk deg nå at vedlegget er tusen norske kroner, da er det lite hensiktsmessig at senderen beholder en kopi av pengene han eller hun sender. Problemet fører til at personen kan bruke de samme pengene flere ganger, og ødelegger derfor validiteten av transaksjonen. Tradisjonelt blir dette løst ved at alle transaksjoner blir ført gjennom en sentralisert server, som for eksempel en bank. Det er banken som sørger for validitet av transaksjonen og at penger kun brukes en gang.

Blockchain er basert på en desentralisert modell med noder på et nettverk. Uten å gå i detalj, løses problemet gjennom en prosess som kalles hashing. Alle nodene på nettverket, som i praksis bare er datamaskiner, konkurrerer om å løse en matematisk algoritme. Den som løser problemet først, får kryptovaluta som betaling for arbeidet. Algoritmene er laget slik at det er ekstremt vanskelig og finne frem til riktig svar ut fra problemet, men veldig enkelt å validere svaret. Dersom du i hodet prøver å finne ut av kvadratroten til 48, vil det mest sannsynlig ta deg litt tid å finne frem til svaret. Mye lenger tid enn om du prøver å multiplisere 6 og 8. Hashing brukes for å validere det som kalles blokker, som bindes sammen av en kjede (derav navnet). Kort fortalt er en blokk bare en gitt mengde data som valideres samtidig og kjeden som binder dem sammen er en hash. Denne unike sammensetningen tilegner blockchain noen unike egenskaper som jeg vil utforske lenger ned i denne posten.

Avisoppslag fra Dagens Næringsliv 20. August 1996
Avisoppslag fra Dagens Næringsliv 20. August 1996

Muligheter

I dag kan Blockchain sammenlignes med datamaskinen, før det første grafikk-baserte operativsystemet dukket opp. Foreløpig er systemet relativt tregt og ekstremt kompleks, med dårlig brukergrensesnitt. Det er for tidlig å kunne forutse hvor Blockchain vil være i fremtiden. Meningene er mange, noen mener teknologien er ubrukelig grunnet høye transaksjonskostnader og et volatilt kryptomarked. Til skeptikerne ønsker jeg å vise et velkjent avisutdrag som prydet Dagens Næringsliv 20. august 1996.

Det er helt klart at Blockchain har mange utfordringer, men mulighetene som teknologien tilbyr er enorme. Personlig mener jeg at det per dags dato ikke finnes noen med fantasi stor nok til å forstå hvordan Blockchain vil endre vår verden om bare kun få år. Allerede nå begynner vi å se prosjekter som dukker opp som baserer hele eller deler av virksomheten på Blockchain, og dette er nok kun begynnelsen.

Hashing

Hashing er en måte å verifisere et datasett på, ved hjelp av matematiske algoritmer. Dette kan brukes til å verifisere alt som kan gjøres om til tall eller tekst. Med andre ord alle digitale filer. Eksempelvis, har Kodak startet utviklingen av et system som skal sikre opphavsrettighetene til bilder. Her utfører man en hash på metadataen i et bilde og laster denne opp på Blockchain, med et tidsstempel. Siden innføringer på en Blockchain er permanent og aldri kan endres, vil opphavsretten til bildet lagres i all evighet, uten mulighet for manipulasjon. Det vil derfor bli ekstremt enkelt å bevise hvem som eier opphavsrettighetene til bildet.

Et annet prosjekt gjennomført av Medical Chain, fokuserer på validering på medisinske og juridiske dokumenter. Dokumentforfalskning er et stort problem i dagens samfunn, og det er ikke alltid lett å verifisere om Harvard-graden er ekte eller ikke. Med dokumentverifisering i Blockchain kan man enkelt forsikret seg om at resepten faktisk er skrevet ut av en verifisert lege, og at mastergraden faktisk er tatt ved den skolen personen påstår.

Hashing kan altså brukes til å verifisere alle typer digitale filer, uten å bekymre seg for muligheten for forfalskning. Dersom din bedrift har sensitive dokumenter, beskyttede filer eller IPR-behov så er Blockchain noe du bør lese mer om.

Tokenizing

Initial Coin Offerings (ICO) var årets store buzz-word. Det som startet som en enklere måte for startups å innhente kapital på utviklet seg raskt til å bli en egen industri med et helt eget sett med regler. I 2017 ble det hentet inn over 3,8 milliarder dollar på denne måten. Dette er langt over hva som ble hentet inn i for eksempel klassisk venture capital (coinschedule.com,2018).

Det å representere ting i form av en token, eller bygge økosystemer med en token i sentrum er blitt svært populært. Hovedgrunnen til at mange går denne veien er at det er raskere og billigere enn dagens løsninger, som ofte innebærer store og dyre sentraliserte elementer. Finans, infrastruktur og trading var de desidert mest populære bransjene for ICOer i 2017.

Denne måten å jobbe med Blockchain fungerer godt dersom din bedrift har et internt eller eksternt økosystem som representeres digitalt. Dette kan være betalinger, filoverføringer, eierrettigheter eller andre ting. Flere banker har blant annet brukt denne tilnærmingen for å kutte kostnader knyttet til interne overføringer.

Tillit

Tillit er Blockchains største lovnad. Litt av poenget med Blockchain er at det er bygget som en plattform uten behov for tillit til en tredjepart. På grunn av den desentraliserte strukturen og den manglende muligheten til å redigere data i ettertid, vil man aldri kunne manipulere en Blockchain. Det gjør at man kan stole på kontrakter som skrives der. På samme måte vil det hjelpe veldig i kampen mot korrupsjon.

Se for deg for eksempel at alle godkjenninger skrives i en blockchain, signert med en kryptert signatur fra personen som godkjenner. Denne signaturen vil aldri kunne fjernes, og dersom man jukser her vil man for alltid stå i fare for å bli oppdaget. Tiden for «mistede» papirer er over, for på blockchain vil alt være synlig for alltid.

Dersom din bedrift har behov for verifisering, godkjenning og gjennomsiktighet så er Blockchain noe for deg.

Derfor er blockchain ikke for deg

Blockchain er etter min personlige mening en teknologi som vil revolusjonere mange industrier og bransjer og utfordre den tradisjonelle måten vi per dags dato håndterer kontrakter og tillit. MEN…

Blockchain er ikke for alle. Hvertfall ikke ennå. Det som er veldig viktig å huske på er at alle transaksjoner på en Blockchain knyttes mot en transaksjonskostnad. Det vil si at bruk av Blockchain knyttes mer opp mot direkte kostnader, i motsetning til de klassiske plattformene som Facebook og Twitter, hvor du betaler i form av din personlige data. Det er heller ikke alle konsepter som passer inn i en Blockchain-integrasjon. Jeg anbefaler derfor sterkt å ta kontakt med et Blockchain-utviklingsselskap for å teste konseptet ditt. I Norge finnes det i dag to anerkjente tilbydere av disse tjenestene, Blockchangers i Oslo og Akeo i Skien.

 

Av Henrik Holter:

Henrik (26 år) er prosjektleder i Akeo. Han har 4 års ledererfaring fra Forsvaret og etablerte selskapet NØST Design i 2014. Henrik er utdannet prosjektleder fra Høgskolen i Østfold og har en bachelorgrad i Innovasjon og Prosjektledelse. Gjennom jobben i Akeo, er han blant annet prosjektleder for prosjekter som Cycled og BullToken.

Leave a Reply

Your email address will not be published.